En kommune skal tåle mye. Kritiske innlegg og debatter er en del av hverdagen. Det skulle bare mangle. Hvordan offentlige midler forvaltes skal være gjenstand for debatt og diskusjon, og åpenhet er viktig for at innbyggere og media skal kunne reagere og korrigerer hvis urett skjer. Tålegrensen er også høy for saker med unøyaktig presisjonsnivå både i media, sosiale media og andre debattarena. Men et sted går grensen. Og når denne grensen brytes er det vår plikt å reagere.  

18. juni ble AN felt i Pressens faglige utvalg (PFU) for brudd på pressens etiske regelverk, Vær varsom plakaten. Det er andre gang på ett år at AN blir felt for presseetiske overtramp overfor Meløy kommune. Det er bekymringsfullt. 

I januar og februar i år publiserte AN en artikkelserie under vignetten «Lederflukt og interne konflikter ryster Meløy kommune». I forkant av publiseringen ba AN om innsyn i all dokumentasjon rundt oppsigelser knyttet til kommunens toppledelse de siste to årene. Kommunen ønsket å være åpen om dette, og fikk bistand fra advokat for å sikre at alt ble gjort riktig. Når innsyn gjelder ansatte i kommunens øverste ledelse er det lite som kan unntas offentligheten. Det har vi respekt for - og vi tok for gitt at AN, som en seriøs avis, klarte å håndtere dette med varsomhet. Det som isteden skjer, er at AN presenterer en annen historie.  

Her er noen eksempler på feil: 

• AN hevdet at tidligere kommunedirektør Arne Johansen «sikret seg en sluttavtale med etterlønn». Dette er feil. Johansen fikk verken sluttavtale eller etterlønn. 

• AN hevdet at tidligere kommunedirektør Arne Johansen «ble sendt rett på hjemmekontor uten arbeidsoppgaver». Dette er feil. Johansen ble på ingen måte sendt på hjemmekontor, og han hadde arbeidsoppgaver for kommunen helt til han sluttet. 

• AN hevdet at tidligere kommunedirektør Arne Johansen fikk en lønnsøkning på en halv million kroner da han begynte i Nordlandssykehuset. Dette er feil. Han fikk en lønnsøkning på 55 000 kroner. 

• AN hevdet at «lederflukt og interne konflikter ryster Meløy kommune». Dette er feil. Det riktige er at flere ledere har sluttet i løpet av to år, men sluttårsakene er ulike. Det har kun vært én konflikt, og denne var kjent bare for de få som var involvert i håndteringen av den. AN har derfor ikke belegg for påstandene om lederflukt, interne konflikter eller at kommunen er rystet. 

ANs fremstilling har vært skadelig for kommunens omdømme, og for enkeltpersoner har den rammet hardt. Det er alvorlig.  

Vær varsom plakaten er en presseetisk rettesnor for hvordan pressen skal opptre. At pressen av og til trår feil, kan aksepteres. Feil gjør vi alle. Men når man blir gjort oppmerksom på at feil er begått, bør man rette opp og beklage. Dette er nettopp det pressen forventer av andre når de retter et kritisk søkelys gjennom sin journalistikk. Men selv valgte AN verken å rette tilstrekkelig opp eller beklage. Isteden uttalte ANs sjefredaktør til lokalavisa Kulingen at «Dette er god journalistikk» og fortsatte å gjenta de samme feilene i nye artikler. Dette mener Meløy kommune er alvorlige brudd på presseetikken – og har nå fått tilslutning for det i PFU.  

Det media presenterer bør leserne kunne feste lit til. Men dessverre er det ikke alltid sånn. Da AN i 2025 ble felt i PFU for presseetiske brudd i en sak mot Meløy kommune, hadde avisen også den gang tilgang til all dokumentasjon. Likevel presenterte avisen en annen historie. Ett år senere skjer det samme. Det er lite tillitsvekkende. 

Meløy kommune står i en omfattende omstilling som krever mye av mange. Motstanden mot endring er betydelig og informasjonsbehovet stort. I en tid hvor fake news er blitt en del av hverdagen, er det særlig viktig at vi har redaktørstyrte medier som er etterrettelige. Vi er avhengige av at media opptrer profesjonelt og følger sitt eget presseetiske regelverk. Vi er også avhengig av at media klarer å balansere jaget etter nyheter og klikk, og god og kritisk journalistikk.   

Som kommune er vi avhengig av tillit. I Meløy kommune bruker vi betydelige ressurser på åpenhet og å informere bredt i ulike kanaler. Men det vi stadig oftere opplever er at media vrir selv positive saker til noe negativt. Når media kun gir plass til negative nyheter, og motivasjonen for flere klikk overskygger lesernes behov for faktabasert informasjon, skaper det unødvendig uro og engstelse blant ansatte og befolkning.  Et ensidig fokus på det negative skaper over tid et narrativ som kan få alvorlige konsekvenser for et helt samfunn. 

Meløy kommune skal fortsette å legge til rette for åpenhet og innsyn i vår forvaltning – og vi forventer at media opptrer profesjonelt. Hvis ikke vil samfunnet miste tilliten til pressen, og ikke-redaktørstyrte medier får større legitimitet. Her har redaktørstyrte medier et stort ansvar.  

Connie Slettan Olsen                                     Marianne Stranden 
Stabs- og kommunikasjonssjef                      Kommunedirektør