Barn som pårørende
Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre/foresatte eller søsken, påvirkes ikke bare barnet selv, men også deres hverdag.
Livet i familier består av store og små hendelser som kan gjøre barn til pårørende. Barn som pårørende er risikoutsatte for å kunne utvikle blant annet angst, depresjoner, sosiale problemer og atferdsproblematikk.
Ved at barna har kunnskap og informasjon om det som skjer, vil det kunne føre til økt kompetanse, forståelse, trygghet og forutsigbarhet. Det kan gjøre det enklere å takle livets utfordringer, og friske barn har større muligheter for å forbli friske. Under kan du lese mer om hvilke reaksjoner en bør være oppmerksom på og tips til hvordan snakke med barna. Vi viser også til gjeldende lovverk og kommunens plikt til å følge opp og hjelpe barn som er pårørende.
Hvordan ivareta ta barnet?
Hvem er barn som pårørende?
Begrepet ”barn” brukes om alle barn og ungdommer som er under 18 år. Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes barnas hverdag. Det er mange årsaker til at barn er pårørende eller at hverdagen blir vanskelig. Det kan være forhold i familien som for eksempel:
- psykisk sykdom, fysisk sykdom eller skade
- misbruk av alkohol eller andre rusmidler
- noen av de nærmeste dør
- å være vitne til vold i familien
- demens
- forelder/foresatt som sitter i fengsel
Barns reaksjoner
Barn kan oppleve at de voksne oppfører seg annerledes ved å gråte, er lei seg, er sur eller sliten og vil kanskje ikke delta på det de var med på tidligere. De voksne kan gå ut av rommet når de snakker i telefonen. Barn registrerer dette og kan da bekymre seg og lure på hva som skjer. Barn forteller at de kan være redde og alene. Redselen handler ofte om ikke å vite. Når barn ikke vet, er det vanskelig å forstå hva som skjer, og ofte kan det bli kaos i tankene. Fantasien kan overstige virkeligheten.
Vær oppmerksom på om barnet:
- blir overdrevent føyelig
- blir urolig og mer engstelig
- får kroppslige plager som hodepine og magesmerter
- isolerer seg
- begynner å skulke skolen og skoleprestasjonene går ned
- får konsentrasjonsproblemer
- får søvnproblemer og mareritt
- begynner med sengevæting
- får økt behov for nærhet
- endrer oppførsel i barnehage eller skole ved å bli mer utagerende eller mer innesluttet
- får økt konfliktnivå (tåler mindre)
- slutter å leke
- slutter å ta med venner hjem
For at barna skal ha det bra og være trygge, er det viktig at rutinene i hverdagen opprettholdes så langt det er mulig. Som foreldre ønsker man å skåne sine barn, beskytte de mot alt som er vondt og ikke belaste de med bekymringer. Men for at den nye hverdagen skal bli mer forståelig og dermed tryggere, er det viktig at de voksne sørger for at barna blir inkludert, sett og hørt, og får nok informasjon og oppfølging slik at de skal forstå og mestre situasjonen slik den nå er blitt.
Råd til samtaler med barn
- Tenk gjennom hva barnet trenger å få vite
- Vær åpen, ærlig og tilgjengelig
- Forbered svar til vanskelige temaer og spørsmål
- Tilpass samtalen ut fra barnets alder og modenhet
- Bruk et enkelt og forståelig språk
- Forklar hva som skjer og hvilke konsekvenser det vil få i hverdagen
- La barnet få snakke fritt om erfaringene sine
- Oppmuntre barnet til å stille spørsmål det lurer på
- La søsken snakke om sin situasjon som søsken
- Gode arenaer for samtaler kan være i bilen, på sengekanten o.a.
Dere som er foreldre må sammen finne ut hva dere skal si til barna. Om dere trenger hjelp til dette kan dere snakke med helsepersonell i kommunen. Helsepersonell har plikt til å hjelpe foreldre til å ivareta barnas behov, og barna har rett til informasjon, tilpasset deres alder.
Kommunens plikt
Kommunen har plikt til å legge til rette for å fange opp og følge opp barn som pårørende.
Fastlegen, psykiatritjenesten og andre helse- og omsorgstjenester har plikt til å:
- identifisere og dokumentere barn som pårørende.
- etterspørre barn som pårørendes behov for informasjon og oppfølging, og gi foreldrene råd og veiledning.
- snakke om viktigheten av barns behov og rett til å vite om sykdommen og behandlingen. Hjelp eventuelt med hvordan man kan snakke med barna på en alderstilpasset måte.
- snakk om hvordan sykdommen påvirker hverdagslivet og kontakten med barna og hvordan foreldrerollen kan påvirkes.
- oppfordre foreldre/foresatte til å informere barnehage /skole og andre viktige voksne i barnets omgivelser.
- tilby familiesamtale.
- vurdere om det er behov for mer omfattende hjelpetiltak, og henvise til riktig instans.
Helsepersonell har plikt til å:
- gi informasjon og veiledning til foreldre om hvordan møte og ivareta barn og ungdom i situasjonen.
- ha samtale med barnet/ungdommen, eller med hele familien.
- samarbeide med, og dele relevant informasjon til f.eks. barnehage/skole eller andre som er rundt barnet, etter samtykke fra foresatte.
Støtteressurser
Barn og ungdom
Unge pårørende - nettsted laget for barn som er pårørende
Barn av rusmisbrukere - en chattetjeneste for deg som har noen i familien med et rusproblem
Ung.no - offentlig informasjonskanal for ungom
Familiemedlem i fengsel - for deg som er barn og har familie som sitter i fengsel
Kreftforeningen - Treffpunkt, kreftforeningens møteplass for barn og unge som er pårørende
Informasjonsfilm til barnet/ungdommen
Animasjonsfilm Mamma orker så lite
Voksne
Pårørendeveileder, Helsedirektoratet
Råd og tips til pårørende, hvordan snakke med barn om sykdom, Helse Norge
Veiledningssenteret for pårørende, Norske Kvinners Sanitetsforening
Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende - BarnsBeste
Pårørendesenteret - nettsted for deg som er pårørende
Kreftforeningen - barn og unge som pårørende
Foreldreveiledning, Barne- og ungdoms- og familiedirektoratet
Informasjonsfilm Å være foreldre til barn som er pårørende
Kontakt
I Meløy kommune er følgende personer barneansvarlige:
- Gerd Anne Jørgensen, ledende helsesykepleier
Mobil 943 82 550 - Monika Farestveit, familieveileder
Mobil 916 29 653
Barneansvarlig personell kan ha som funksjon å støtte ledere og helsepersonell i arbeidet med å gi barn som pårørende og etterlatte informasjon og nødvendig oppfølging. Barneansvarlige er kontaktpersoner til spesialisthelsetjenesten.
Veiledningssenteret avd. Bodø
N.K.S. Veiledningssenter Nord-Norge, avdeling Bodø
Adresse: Sivert Nielsen gate 37B, 8008 Bodø
Epost: bodo@veiledningssenter.no
Facebook: gå til facebook
Prosedyre for helsepersonell
Helsepersonell har plikt til å ivareta barn som pårørende. Mer informasjon om dette finner du i prosedyren "Ivaretakelse av barn som pårørende".
Den finner du ved å søke opp Barn som pårørende i Digipro Helse.
Lovverk
Helsepersonell er lovpålagt å ivareta behovet for informasjon og nødvendig oppfølging for mindreårige barn som er pårørende. Dette er beskrevet både i Helsepersonelloven og Spesialisthelsetjenesteloven. Barna har også rett til informasjon tilpasset deres alder, dette er beskrevet i pasient og brukerrettighetsloven
- Helsepersonelloven §10a
- Spesialisthelsetjenesteloven § 3-7 a
- Pasient- og brukerrettighetsloven §§ 3-3 til 3-5