Fra 1. mars 2010 blir det innført en ny stønad som erstatter attføringspenger, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Den nye stønaden kalles arbeidsavklaringspenger. Arbeidsavklaringspenger skal sikre deg inntekt i en overgangsperiode hvor du på grunn av sykdom eller skade har behov for arbeidsrettede tiltak, medisinsk behandling eller annen oppfølging fra NAV for å komme i arbeid.
Har du et vedtak?
Har du et vedtak om attføringspenger, rehabiliteringspenger eller tidsbegrenset uførestønad som varer lenger enn 28. februar 2010, vil du automatisk ha rett til arbeidsavklaringspenger med overgangsregler fra og med mars. Du trenger ikke sette fram ny søknad. I begynnelsen av mars vil du få et brev med informasjon om at saken din er overført til arbeidsavklaringspenger med overgangsregler. Les mer om overgangsregler her:
- For deg som har rehabiliteringspenger
- For deg som har attføringspenger
- For deg som har tidsbegrenset uførestønad
- For deg som har sykepenger, se lenger ned i denne saken
- Hvem kan få arbeidsavklaringspenger?
- Det er et vilkår at du har fått arbeidsevnen din nedsatt med minst halvparten på grunn av sykdom, skade eller lyte. Det sentrale er ikke hvor mye helsen din i seg selv er svekket, men i hvilken grad det påvirker mulighetene dine til å være i inntektsgivende arbeid.
Du kan få arbeidsavklaringspenger mens du er
- under aktiv behandling
- under gjennomføring av arbeidsrettede tiltak
- under arbeidsutprøving (opptrapping etter sykdom)
- under oppfølging fra NAV etter at behandling og tiltak er forsøkt
Du kan også få arbeidsavklaringspenger
- under utarbeidelse av aktivitetsplan
- mens du venter på aktiv behandling eller et arbeidsrettet tiltak
- i inntil tre måneder mens du søker arbeid etter gjennomført tiltak eller behandling
- i inntil åtte måneder mens uføresøknaden din blir vurdert
hvis du som student har behov for aktiv behandling for å gjenoppta studier og du ikke har rett til stipend under sykdom fra Lånekassen.
- Du må bo og oppholde deg i Norge
- være mellom 18 og 67 år
- Du må som hovedregel ha vært medlem i folketrygden i minst tre år før du søker. Har du vært arbeidsfør, er det nok at du har vært medlem i minst ett år før du søker. Det kan gjøres unntak.
Hva kan du få?
Arbeidsavklaringspengene utgjør 66 prosent av inntektsgrunnlaget. Størrelsen på arbeidsavklaringspengene avhenger blant annet av
- tidligere inntekt
- om du forsørger barn
- om du mottar andre folketrygdytelser
- om din arbeidsevne ble nedsatt med minst halvparten før du fylte 26 år
yrkesskade eller yrkessykdom
- Stønaden utregnes per dag og gis for fem dager per uke. Forsørger du barn under 18 år, får du et barnetillegg på kr 27,- per barn fem dager i uken..
Meldekort
For å få utbetalt arbeidsavklaringspenger må du sende meldekort hver 14. dag. Se mer informasjon om meldekort under Relatert innhold.
Arbeidsavklaringspenger skattes som arbeidsinntekt og er pensjonsgivende inntekt.
Arbeidsavklaringspengene skal utbetales uten skattetrekk for to 14-dagers perioder i juni måned og for første 14-dagers utbetaling i desember måned.