I gamle matrikler som ble utarbeidet før det store hamskiftet i jordbruket midt på 1800-tallet, ser en at Kunna, Øysund og Dalen er et sentralt område i Meløys forhistorie. Her lå et viktig høvdingsete i jernalderen. Over 30 store gravminner, 11 nausttufter, et tunanlegg og en gårdshaug er tause vitner fra disse storhetsdager. Dagens samfunnsbehov har imidlertid sveket beviskraften. Bare en liten brøkdel av de opprinnelige kulturminnene er igjen i dag.
Kontrollen over den viktigste ferdselsåra, skipsleia, har ved siden av gode beiteområder og åkerjord vært den viktigste faktor for valget av sted for et høvdingesete. I jernalderen kunne båtene seile over Kunnavalen. Farvannet utenfor Kunnafjellet er ofte farlig med store bølger og brå sjø. Båttrafikken ville naturligvis slippe å seile den farlige leia over "Rota". Fra tunanlegget har man god utsikt over skipsleia.
I gamle matrikler som ble utarbeidet før det store hamskiftet i jordbruket midt på 1800-tallet, ser en at Øysund og Kunna er blant de beste gårdene. Øysund er nevnt første gang i Aslak Bolts jordebok fra 1430-40-årene. Navnet ble da skrevet Øyiasund, sundet mellom øy og fastland. Kunna er først nevnt i Olav Engelkrektssons jordebok fra 1530. Selve navnet Kunna kommer trolig fra kunn som betyr merke eller noe som er lett kjennelig.
Gravfelt på Skogreina
Hvor det nå er grustak og søppelplass var tidligere et av Nord-Norges største gravfelter med minst 34 gravrøyser. Nå er det bare ca. 8 igjen. De store gravminner er uttrykk for status og eksklusive posisjoner i samfunnet. Gravminnene er ikke bare en heder til den døde, de er en forankring av etterkommernes makt og posisjon.
Gårdshaug og gravminner ved Øysund
På de fleste gårdene med tunanlegg i Nord-Norge finnes det en gårdshaug. En gårdshaug er dannet av husrester og avfall som har hopet seg opp over tid. Disse ligger i nær tilknytning til den beste åkerjorden og ofte hvor bosetningen er i dag. Ved Øysund finnes en gårdshaug, en litt flat haug 2 meter høy og 30-40 meter i diameter. De eldste lagene i gårdshaugen kan kanskje være samtidig med tunanlegget, de yngste er fra middelalderen.
I det samme området sees også flere lunder av trær som står på små forhøyninger. I disse lunder finnes gravhauger fra jernalderen. Flere av gravene er utgravd. I en grav var restene av en mann som var begravd liggende i båten sin. Ved mannens føtter lå en hund. Mannen hadde også sverd, skjold, spyd og skiferbryne. Han hadde også pyntegjenstander: En grønn glassperle og en beingjenstand som kan ha vært en kam.
Nausttuft på Kunna
Av de 11 forhistoriske nausttuftene som fantes på Øysund og Kunna er denne den eneste som er tilbake. Ved et furuholt, ca. 4 meter nord for en rød garasje, ligger nausttuften.
Gravminner på Kunna
"Kobberhaugene" ligger på rekke ca. 1 km. Sør-sørvest for gården. Gravfeltet som lå nord på Kunna er nå fjernet. Der lå ca. 10 gravminner, inklusiv en stor langhaug, ca. 30 meter lang.
Tunanlegg
Slike anlegg er kjent på den nord-norske kysten og på kysten av Nord-Trøndelag og Sørvest-Norge. I Nordland fylke finnes det tunanlegg ved Tilrem i Brønnøy kommune, Tjøtta i Alstadhaug kommune, Hov på Løkta i Dønna kommune, Øysund i Meløy kommune, Bø og Engeløya i Steigen kommune, Leknes, Borg og Gimsøy i Lofoten og Åse i Andøy kommune. De fleste består av en ringformet samling av hustufter mer eller mindre regelmessig ordnet rundt en åpen plass. Anlegget her ved Øysund er imidlertid ikke typisk da tuftene ligger på rekke med langsidene mot hverandre. De ytre veggene består av grastorv og synes som voller i terrenget. Tunanleggene dateres til jernalder. I Nord-Norge ble de vanligvis forlatt først på 900-tallet. Følg stien nedover mot sjøen for å se Øysunds beste bevis for et maktsenter i jernalderen.