Området du nå står i har en svært sentral plass i Meløy kommunes historie. I den tid kommunens administrasjonssenter var lokalisert til øya, var det mye liv og røre her. Dette var da anløpssted for de fleste som kom til øya i offentlig ærend.
I 1884, det året Meløy ble egen kommune, fantes bare en offentlig veg i kommunen. Denne vegen gikk her fra Meløysjøen og opp til kirka. Strekningen er ca. 1 km lang og byggingen ble delvis finansiert ved hjelp av økonomisk tilskudd fra Nordland fylke. Dette var for øvrig den første vegbevilgningen den nye kommunen fikk.
Likkistesteinen
Leter du langs fjærekanten, vil du finne en lang, flat stein som den dag i dag kalles "likkistesteinen" . Denne ligger sentralt plassert i forhold til hvor folk steg i land fra båtene sine. Her har nok mange likkister stått mens begravelsesfølget fortøyde sine båter eller var innom et naust og fikk på seg kirkeklærne, når man kom til Meløya i begravelsesærend.
Steinmoloen
Mellom 1900 og 1910 fikk kommunen statsmidler til å bygge en steinmolo/steinkai i Meløysjøen. Dette skulle gjøre ilandstigningen behageligere og verne båtene mot "sørvesten". Rundt 1910 var det ca. 90 meter lange byggverket ferdig, pent murt i tilhogd gråstein. Ideen til kaia kom fra øyas lærer, August Sivertsen som omkom på sjøen i 1900, mens murer og emisær Riise fra Vesterålen var ansvarlig for byggingen.