I den tiden båten var det viktigste framkomstmidlet for kystbefolkningen, lå Meløya meget sentralt til for folk i de omkringliggende fjorder og øyer, og den lå nært skipsleia. Det var derfor naturlig at meløyfjerdingenes sentrale sted i tidligere tider ble kirka på Meløya og Meløygården.
Kirkene på Meløya. Det er nærliggende å anta at den første kirken på Meløya ble oppført allerede på 1300-tallet, da det ble bygd en mengde kirker rundt om i landet på denne tiden. Den første kirka vi har sikker viten om blåste ned under en høststorm i 1655. Den nye kirka, som Jon Svendsen Kirkebygger ble satt til å bygge, brant ned i 1703, mest sannsynlig etter et lynnedslag. En del gjenstander, som altertavle, prekestol, messehagler, kalk og disk samt lysekrone, ble reddet ut fra bygget før det ble flammenes rov. Den nye kirka som så ble bygd, ble revet og solgt på auksjon i 1868. I forbindelse med denne rivingen ble det funnet rundt 70 kister under kirkebygget. Den eldste av disse var fra 1741, men skikken med at høytstående personer kunne kjøpe seg en hvileplass under kirka var i bruk lenge før denne tid også. Å bli gravlagt under kirka var bare noen få forunt da det var svært dyrt. Midt på 1600-tallet kostet en slik gravplass her i distriktet like mye som i ku.
Samtidig med riving av kirka i 1868 ble nytt kirkebygg oppført - og det er denne kirka som står her den dag i dag. Meløy kirke, eller Meløykatedralen som den også blir kalt, ble innviet i juli 1867. Kirka er en av Norges største langkirker i tre, og hadde opprinnelig sitteplass til 800. Siden innvielsen har bygget flere ganger vært gjenstand for restaurering både innvendig og utvendig.
Kirkegården
Hvor lenge kirkegården har vært i bruk vet vi ikke sikkert, men det er naturlig å tro at den har vært benyttet så lenge det har vært kirkested her. Tidligere ble alle i kommune ført hit for den siste hvile, men i dag brukes den som lokal kirkegård. Kirkegården er flere ganger blitt utvidet, og gråsteinsmuren som omgir den eldste delen er antakelig oppført i forbindelse med utvidelsen i 1867. Den eldste gravsteinen på kirkegården er fra 1802 og er en høy kleberstein med innhogde inskripsjoner på begge sider.
Meløygården
Fellestunet foran kirken kalles Meløygården, og man antar det var her adelsslekten Benkestok hadde sitt hovedsete i middelalderen. Dette er en av svært få adelsseter vi kjenner til i Nordland. Den siste i slekten som satt som eier av hele Melø Gaard, var Ermegaar Trondsdatter Benkestok som døde i 1695. Adelsfamiliens gods og gull ble imidlertid ødelagt under en brann i 1687. Trond Jonssøn Benkestoks signetring finnes fortsatt den dag i dag.
Nye bygninger ble satt opp, og fra omkring 1850 var Meløygården sentrum for den offentlige myndigheten i hele kommunen. Da hadde både lensmann, kommunestyre og andre offentlige organer sine lokaler her.
Byggene var organisert som et fellestun, og på det meste skal det ha bestått av 13 bygninger. I dag består tunet av i alt 7 bygninger, om man regner med Meløy sparebanks bygg fra 1925: Almuestua (kommunelokalet), Kjeipen (også kalt Helgesenhuset, hvor bl.a. kirkekaffen ble drukket på søndagene), Tostrupgården (Øverstua), Nerstua (Andreassenhuset), Anders Larsa-huset (Hybelhuset, bl.a. bruk t som bolig for rekepillerskene til Meløy Fiskeindustrier p å 1960-tallet), Dybvikhuset (Borterstua) og Banken (brukes i dag som arkiv for eldre lokalhistoriske skrifter fra hele kommunen).
Fra midten av 1900-tallet stilnet den offentlige virksomheten i Meløygården mer og mer av. Kommuneadministrasjonen og de fleste andre funksjoner flyttet inn til Ørnes på fastlandet. I dag er Meløygården overdratt til "Stiftelsen for vern av Meløygården". En del av bygningene er i privat eie, men inngår som en del av fellestunet.