Risvika
At det har ruslet folk rundt på Meløy i flere tusen år finnes det mange bevis på. Fortidsminner finnes over store deler av øya, og det er gjort funn fra ulike tidsperioder og av ulike materialer.
Fra steinalderen (ca. 10 000 - 1 800 f.Kr.) er det gjort flere gjenstandsfunn i området du nå står i. På den tiden var det fangstfolk som holdt til her. Det er blant annet funnet spydspisser og kniver av skifer, flintskraper, søkkesteiner, steinøkser og en spesiell type asbestkeramikk. I Fagervika, like vest for Risvika, har arkeologer lokalisert stei nalderboplasser, og man antar at det har vært flere boplasser på de lavereliggende delene av øya.
Vi har lite sikker viten om denne første befolkningen, men de bodde trolig i telt av skinn og livnærte seg av jakt og fiske, av røtter, bær og lignende.
Her i Risvik ble også den kjente "Risvikkniven" funnet. Kniven var opprinnelig laget av ett helt stykke skifer, men da den ble funnet var det bare skaftet som var igjen av den. Kniven er datert til yngre steinalder (ca. 4 000 -1 800 f.Kr.). Det som gjør denne kniven så spesiell er at skaftet er et særdeles pent og naturalistisk utskåret elghode.
Det var særlig fangstfolk i Finland og Nord-Sverige som avbildet vilt på denne måten, derfor kan funnet av Risvikkniven bety at tidligere meløyfjerdinger hadde kontakt med sine nabofolk i øst.
Steinaldermenneskene var trolig ikke permanent bosatt her på øya, men flyttet sannsynligvis fra sted til sted i løpet av året. I fuglenes hekketid på forsommeren bodde de ute ved havet, nær eggværene. Når det ble tid for reinjakt trakk de lengre inn i landet. Steinalderjegerens liv var svært spesialisert, og det gjaldt å utnytte resursene maksimalt for å kunne overleve fra år til år.
Både Risvikkniven og de andre fortidsminnene fra øya blir i dag oppbevart på Tromsø Museum. Mange av gjenstandene er funnet av øyas egne beboere når de har bearbeidet jorda, og hobbyarkeolog Simon Risvik har bidratt mer enn de fleste.
Sjyskaret
Her i Sjyskaret finnes i dag sju gravhauger med en tilhørende bautastein i midten. Haugene er ikke lett å få øye på, men ser man nøye etter kan man se forhøyninger i bakken 6-27 meter fra bautasteinen i ulike retninger. Noen ligger helt inntil dyrket mark. Gravhaugene er alle mellom 4-12 meter i diameter og mellom ¼ -1 ½ meter høye. Alle gravhaugene har et mer eller mindre tydelig søkk på toppen. Dette tyder på at det inni hver haug har vært en form for gravkammer som i tidens løp har rast sammen.
Gravfeltet stammer fra jernalderen, og mest sannsynlig fra yngre jernalder, en tidsepoke som omfatter perioden 570 e.Kr. - 1030 e.Kr. Dette betyr at gravene er fra vikingtida eller tida før det, merovingertida.
I Vågen nedenfor gravhaugene er det registrert et større båtopptrekk med et ca. 80 meter langt båtdrag. Også restene etter en gammel vei fra denne er fortsatt synlig den dag i dag. Denne går via gravfeltet og videre mot sentrum av øya, hvor kirken og Meløygården i dag ligger. Kirkestedet har trolig vært øyas sentrum helt siden middelalderen. I skaret sør for gravfeltet er det funnet rester etter en gammel ferdselsvei som går fra Vågen i Sjyskaret og i retning sør mot Meløysjøen. Kanskje bodde det i yngre jernalder folk nede ved sjøen som med denne veien gjennom skaret var forbundet med den indre delen av Vågen.
Ved Meløysjøen er det også påvist gravhauger. I tilknytning til dette gravfeltet hørte det også med en bautastein, men denne er i dag dessverre fjernet.
Bautasteiner er ofte slik vi ser den her, rått tilhugd og uten form for innskrift. Særlig i Norge, Sverige og på Bornholm var denne typen minnestein mye brukt i jernalderen.
Hele Meløy kommune er ved to anledninger, i 1960 og i 1979, blitt tilnærmet totalregistrert arkeologisk. I alt er det blitt registrert 7 bautasteiner i kommunen, 2 av disse hører til her ute på Meløy. Alle 7 ligger i tilknytning til gravanlegg. I alt er det registrert i overkant av 300 gravhauger eller gravrøyser i kommunen.
I Kong Sverres Saga nevnes blant annet at under baglernes herjinger langs Helgelandskysten på slutten av 1100-tallet, fikk baglerne med seg de best e menn bl.a. Guttorm i Melø og Brynjulv hans bror. Kanskje står du nå på deres hjemtrakter.
Ved Meløysjøen står også et skilt i serien "Kulturhistorisk vandring i Meløy".