Meløya er ei øy full av spennende historie - en historie som strekker seg over en periode på over
10 000 år. Det starter i steinalderen, går via vikingetida og middelalderen, og ender opp i nyere tid. Hver epoke har satt sine spor i landskapet som en påminnelse om tidligere tiders liv på øya. Ikke alle spor er like synlige, men er du oppmerksom og har litt fantasi tror vi du kommer til å finne mye interessant her.
Med utgangspunkt i fortiden har vi laget ei kulturhistorisk løype og satt opp informasjonskilt ved en del kulturminner på øya.
Skilt 1 står i Risvika, et sted hvor man har funnet flere gjenstander som stammer fra øyas bosetning i steinalderen.
Skilt 2 står i Sjyskaret, ved et anlegg med en bautastein som omkranses av flere gravhauger, trolig fra yngre jernalder.
Skilt 3 står ved Meløy kirke.Dette var tidligere hovedkirken i sognet. I tilknytning til kirken ligger Meløygården som er et gammelt rekketun som i dag består av åtte bygg med hver sin spennende historie å fortelle. Det var trolig her hovedsetet til adelsslekten Benkestok lå i middelalderen. I perioden 1884 til midten av 1950 tallet var dette kommunens administrasjonssted. Dette området er også Meløy kommunes tusenårssted.
Skilt 4 Står ved steinkaia ved Meløysjøen.Dette var anløpssted for de fleste som kom til øya i offentlig ærend i den tid da Meløya var kommunens administrasjonssted og kirkested.
Navnet Meløy
Første del av navnet betyr trolig "mel" (av mjol), et ord som ofte brukes om fin sand. På Meløya er det nettopp sand som karakteriserer de lavere deler av øya. Navnet var trolig opprinnelig et øynavn som så gav navnet til øyas hovedgård, der kirka også ble reist. Navnet ble derfra overført til å gjelde hele kommunen.
Gammelvegen
Mellom Risvika og den nå fraflyttede gården Meløysund på østspissen av øya, går det en ca. 2 km lang veg som i dag framstår som et monument over pågangsmot og god veiarbeiderkunst. Veien ble påbegynt i 1924 av far og sønn, Oluf og Karl Meløysund, for å få skikkelig adkomst til gården. Veien ble ferdig i 1933 etter at folk i Risvika også hadde arbeidet et godt stykke på veien fra sin side. Langs veien kan en se solide og kunstferdige gråsteinsmurer, og veikanten er delvis besatt med stabbesteiner, datidens "autovern".
Husk å vise hensyn
Etter lov om kulturminner er kulturminner fra oldtiden og middelalderen (inntil år 1537) fredet. I tillegg ligger en del av kulturminnene på privat eiendom. Ferdsel og opphold må derfor skje på en hensynsfull måte.