Bautastein og gravhauger fra jernalderen på Dyrneset, Nedre Valla
Omfattende arkeologiske registreringer og utgravinger i Meløy har avdekket 340 sannsynlige gravhauger/gravrøyser og 7 bautasteiner rundt om i hele kommunen. I dette området er det registrert 8 gravhauger og 1 bautastein fra jernalderen, ca. 500-800 e. Kr. Ikke alle gravhaugene er like lett å få øye på. Gravhaugene ses som forhøyninger i landskapet, 25-50 cm. høye og 4-10 meter brede. De fleste har et søkk i toppen fordi haugen har seget sammen etterhvert som treverket inni har råtnet.
Det er også gjort en rekke spennende funn i dette området, noen så gamle at de dateres til steinalderen (10 000f.kr.- 1800f.kr.). De eldste funnene består av pilspisser av skifer og flint, samt en meisel i skifer og en steinøks, og det kan tyde på at en steinalderboplass har vært lokalisert i dette området.
Gravminner fra jernalderen
Arkeologene tror at de aller fleste mennesker i jernalderen, både høvdinger og treller, ble gravlagt på en eller annen måte. Det kunne være i gravhauger, i gravrøyser eller bare i et hull i bakken som etter kort tid ikke lenger var synlig. En gravrøys består av en mengde like store steiner som ble lagt i en rund haug over den døde. En gravhaug ble bygget opp av jord og stein og dekket med jord.
Begravelse eller kremering
Liket kunne begraves helt, og da ble det gjerne lagt i en trekiste. Noen ganger ble liket brent. Da kunne asken og eventuelle benrester bli lagt i en gryte eller i en eske, og denne settes i et kammer av stein innerst i graven.
Gravgaver
Det var vanlig at den døde fikk gjenstander med seg i graven. Det var gjenstander den døde hadde brukt i livet, jordbruksredskaper, smykker, våpen eller håndarbeidsredskaper. En antar at de trodde den døde ville få bruk for dette etter døden, men vi kan ikke vite sikkert hva de trodde på. I vikingtiden ble gravgavene mye større og mer omfattende, som skip, hester og senger, men bare for de rikeste.
Bautastein - gravminne eller grensemarkør
Også bautasteinen er fra jernalderen. Vi vet ikke hvorfor den ble reist, men mange steder i Nordland finnes det bautasteiner med gravhauger rundt. Det kan tyde på et slags gramonument, kanskje over en spesielt viktig person, for eksempel en høvding eller småkonge. En annen mulighet er at bautasteinen har markert en eiendomsgrense. Det skal ha vært vanlig å legge gravhauger i utkanten av sitt område for å markere det.