Når ta abort?
Abortloven gir kvinnen rett til selv å bestemme om hun vil ta abort dersom inngrepet skjer før utgangen av tolvte uke regnet fra siste menstruasjons første dag. Hvis graviditeten er kommet lengre enn dette, må det sendes søknad til en nemnd. Etter svangerskapets attende uke skal det svært tungtveiende grunner til for å innvilge svangerskapsavbrudd. Når fosteret ansees levedyktig, vil det ikke bli gitt tillatelse til abort.
Hvordan gå frem
Dersom du ønsker å ta abort, kan det være greiest å ta kontakt med fastlegen din. Hun/han bestiller så time for deg på sykehuset. Noen steder kan man selv ta direkte kontakt for å bestille time. Man kan også få tilbud om å snakke om inngrepet på forhånd (med en sosionom eller liknende), dersom det er ønskelig.
Gratis
For å få utført abort må kvinnen selv fylle ut et eget skjema hos legen/på sykehuset. Hvis kvinnen er under 16 år, er hovedregelen at foreldre eller verge skal uttale seg med mindre det er tungtveiende grunner som taler imot dette.
Svangerskapsavbrudd er gratis. Det kan utføres som et kirurgisk inngrep eller ved hjelp av medikamenter.
Valg av metode og lengde på svangerskapet
Før uke 7 er det kun medikamentell abort som kan gjøres. Dersom inngrepet utføres mellom uke 7 og uke 9, kan kvinnen selv velge mellom medikamentell og kirurgisk abort. I perioden mellom 9. og 12. uke benyttes kirurgisk abort. Etter 12. uke fremkalles aborten ved hjelp av medikamenter.
Medisinsk abort - med tabletter
Medisinsk (medikamentell) abort innledes med at kvinnen møter på sykehuset og svelger tabletter med et preparat som heter mifepriston (Mifegyn). Virkestoffet i dette medikamentet gjør at videre utvikling av graviditeten stanses. Etter inntak av tablettene reiser kvinnen hjem, og hun kan oppleve noe kvalme, blødninger og menstruasjonsliknende smerter. Etter 2 døgn kommer hun tilbake til sykehuset og blir innlagt i dagavdelingen, der hun får stikkpiller med misoprostol (Cytotec) i skjeden, samt smertestillende tabletter. Misoprostol gjør at livmoren trekker seg sammen og graviditeten utstøtes. Dette kan gi en del smerter, men kvinnen får smertestillende tabletter etter behov. I løpet av de neste 4-6 timene vil de fleste (ca. 95%) abortere. Selve aborten medfører blødning som vanligvis er litt sterkere enn en normal førstedags menstruasjon. De fleste reiser hjem samme dag, og blir sykemeldt i 2-3 dager. Det er vanlig å blø avtagende i ca. 14 dager.
3-4 uker etter aborten får kvinnen en kontrolltime på poliklinikken, der legen gjør en underlivsundersøkelse samt ultralydundersøkelse i skjeden for å fastslå at graviditeten er utstøtt. Kvinnen kan begynne med p-piller første dag i neste menstruasjon. Spiral kan settes inn på sluttkontrollen eller hos egen lege.
Det er vanligvis lite bivirkninger av medisinsk abort. Vanligst er rikelig blødning og magesmerter. Noen opplever kvalme og tretthet.
Kirurgisk abort
Kirurgisk abort kan foretas inntil 12. svangerskapsuke. Inngrepet gjøres vanligvis etter 7. svangerskapsuke fordi komplikasjonsfaren er mindre da enn tidligere i svangerskapet. For at operasjonen skal være så skånsom som mulig, får kvinner som ikke har født barn og som er kommet lengre enn ni uker i graviditeten, en forbehandling samme dag eller kvelden før inngrepet. Denne forbehandlingen går ut på at kvinnen setter en stikkpille i skjeden med et stoff som utvider og myker opp livmorhalsen. Selve operasjonen skjer vanligvis i narkose, og varer ca. 10 minutter. Legen utvider da livmorhalsen ved hjelp av metallrør, før graviditeten suges ut. Det er vanlig å ligge på sykehuset 4-6 timer etter inngrepet før man kan reise hjem. Kvinnen blir sykemeldt i 2-3 dager. Hun kan starte med p-piller samme kveld eller dagen etter inngrepet. Spiral kan legges inn samtidig med inngrepet. Etter aborten vil de fleste blø i knapt en uke.
De vanligste bivirkningene etter kirurgisk abort skyldes narkosen, som kan medføre kvalme og brekninger.
Komplikasjoner
De aller fleste svangerskapsavbruddene i Norge er ukompliserte, og mindre enn 5% opplever komplikasjoner. Vanligst er vedvarende blødninger og smerter etter aborten fordi livmoren ikke er helt tømt. Dette behandles med utskrapning. Det kan også oppstå en betennelse i underlivet som må behandles med antibiotika. En svært uvanlig komplikasjon ved kirurgisk abort er at det går hull på livmorveggen under inngrepet. Det kan da være nødvendig med en operasjon. Behandlingstrengende blødning kan også forekomme, vanligst etter medisinsk abort. Det er svært uvanlig at abortinngrepet ikke avbryter svangerskapet.
Abortinngrep reduserer ikke sjansen for å bli gravid senere. Når man blir gravid neste gang og skal føde eller ta abort, er det ikke økt risiko for komplikasjoner hos kvinner som tidligere har tatt en vanlig abort.
Forhåndsregler etter abort
Kvinnen bør bruke bind og ikke tamponger ved blødningen som følger etter abortinngrepet. Så lenge kvinnen har blødning, bør hun unngå karbad og samleie på grunn av risikoen for infeksjon. Menstruasjonen kommer tilbake 4-6 uker etter aborten, og den første menstruasjonen er ofte kraftigere og mer langvarig enn normalt.
Vanskelig valg?
Å bestemme seg for å ta abort er for mange et vanskelig valg. Det kan derfor være nyttig å snakke med noen om dette, det kan for eksempel være partner, venner, familie, legen, helsesøster eller jordmor. Det finnes også private organisasjoner som gir tilbud om rådgivning til kvinner som vurderer abort. Amathea er en slik rådgivningstjeneste, du kan lese mer på www.amathea.no