Skal du bygge?

Har du byggeplaner?

Når du skal bygge noe kan tiltaket være søknadspliktig eller det kan være unntatt søknadsplikt etter plan- og bygningsloven (pbl) eller byggesaksforskriften (SAK10).

Dersom tiltaket er søknadspliktig kan det være at du må engasjere et ansvarlig foretak. Noen tiltak kan du søke selv dersom de kommer inn under bestemmelsene i pbl § 20-4 og SAK10 § 3-1. 

Selv om det har vært flere forenklinger i plan- og bygningsloven, er mange byggetiltak fortsatt søknadspliktige og trenger tillatelse fra kommunen. Om et tiltak er søknadspliktig eller ikke kommer an på hva du skal gjøre, og omfanget av det.

Direktoratet for byggkvalitet har laget en brukervennlig veileder som hjelper deg å finne ut om du må sende en byggesøknad til kommunen eller ikke.

Her finner du ut hva som må være i orden for at du skal kunne bygge garasje eller små tilbygg uten å søke

Dette kan du bygge uten å søke

Direktoratet for byggkvalitet har en god oversikt over hva du kan bygge uten å søke kommunen om tillatelse.

• Dette kan du bygge uten å søke
• Hva kan du bygge uten å søke

Mindre tiltak du kan søke om og utføre selv

Noen mindre byggetiltak kan du søke om selv, uten krav om at en profesjonell aktør skal stå ansvarlig.

I plan- og bygningsloven er de fleste tiltak søknadspliktige, men det er et skille mellom søknader som du som tiltakshaver kan være ansvarlig for selv, og tiltak som krever at en profesjonell aktør skal stå ansvarlig.

Som tiltakshaver kan du forestå tiltaket selv. Se henvisning til lovverket nedenfor. I disse tilfellene kan du selv sende søknad til kommunen og utføre arbeidene selv. Du er da ansvarlig for at arbeidet ligger innenfor reglene for mindre byggearbeid og at arbeidet blir utført i tråd med gjeldende lover, forskrifter og planbestemmelser.

Tiltakene som tiltakshaver kan stå for selv følger av:

• byggesaksforskriften kapittel 3
• plan- og bygningsloven § 20-4

Hva skal du bygge?

Bod, uthus og lignende

Du kan lese om bod, garasje og lignende i Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF) sin informasjonsbrosjyre:

NKF: Informasjon- garasje og bod

Bruksendring

Bruksendring betyr at du ønsker å ta et areal eller bygning på eiendommen din i bruk til noe annet enn det som det er godkjent til. Bruksendring er søknadspliktig. Den arealbruken som er godkjent for din eiendom finner du i gjeldende arealplan.

Bruksendring med samme arealbruk kan også være aktuelt, eksempelvis at du ønsker å bruke bod/kjeller/uinnredet rom til varig opphold, ønsker å etablere en ny sekundærleilighet eller lignende.

Deling av grunneiendom

Alle som ønsker å dele en eiendom må sende inn søknad om opprettelse av ny grunneiendom. Ved opprettelse av ny grunneiendom blir det etablert en ny selvstendig eiendom med eget gårds- og bruksnummer. Søker må være eiendommens eier, her definert som hjemmelshaver i følge grunnboka hos Statens kartverk.

Alle hjemmelshaverne til alle berørte eiendommer må samtykke i søknaden. Andre som søker på vegne av hjemmelshaver må fremlegge fullmakt, firmaattest, skifteattest eller lignende.

Landbrukseiendommer

I utgangspunktet er det forbudt å dele landbrukseiendommer. Formålet med dette forbudet er å sikre at driftsenhetenes ressursgrunnlag ikke blir redusert. En eiendom som blir benyttet eller kan benyttes til jordbruk eller skogbruk, kan kun deles etter samtykke fra kommunen.

Ved avgjørelse om samtykke skal gis, skal det blant annet tas hensyn til:

• om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området
• godkjente planer som foreligger for arealbruk etter plan- og bygningsloven
• kulturlandskapet

Det er viktig å merke seg at selv om ett eller flere vilkår for deling er oppfylt, gir ikke det  automatisk rett til samtykke. Samtykke til deling kan bli gitt dersom:

• samfunnsinteresser av stor vekt taler for det
• deling er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastningen eiendommen kan gi

I forbindelse med et samtykke til deling av landbrukseiendom kan det bli satt vilkår som er nødvendige for å ivareta lovens formål.  

Kriterier

Framtidig bruk av den eiendommen som deles må være i tråd med gjeldende reguleringsplan eller overordnede planer. For opplysninger om arealbruk kan du ta kontakt med servicetorget.

Driftsbygning i landbruket

Oppføring av driftsbygning på en gårdseiendom, krever søknad om tillatelse.

Alminnelige driftsbygninger behandles etter plan- og bygningsloven (pbl) § 20-2. Som alminnelig driftsbygninger regnes:

• oppføring, plassering, vesentlig endring, vesentlig reparasjon eller riving av driftsbygning inntil 1000 m2 bruksareal (BRA)
• tilbygg til driftsbygning dersom bygningens totale areal inkludert tilbygget ikke overstiger 1000 m2 bruksareal (BRA)

Større driftsbygninger skal behandles som søknader etter pbl § 20-1 med krav om ansvarsrett for alle funksjoner. Det samme gjelder bygninger for fabrikkmessig produksjon og salg.

Driftsbygning i landbruket omfatter:

• oppføring, endring og reparasjon av driftsbygninger i landbruket, herunder installasjoner som inngår i slike bygninger.

Bygg for dyrehold utenfor landbruket regnes ikke som driftsbygning.

Begrepet "driftsbygning" omfatter driftsbygning for jordbruk, husdyrbruk, skogsdrift, hagebruk, gartneri og pelsdyrav.

Fasadeendring

Fasadeendring er i utgangspunktet søknadspliktig og krever at et profesjonelt foretak kan stå ansvarlig for hele prosjektet. Noen mindre fasadeendringer som faller utenfor rammen for unntak etter pbl § 20-5 og SAK 10 § 4-1, kan du, etter kommunens skjønn, stå ansvarlig for selv. Noen mindre endringer er likevel unntatt søknadsplikt, og du kan gjennomføre disse uten søknad eller tillatelse.

Saker som er unntatt søknadsplikt
Dette gjelder endringer i fasaden som ikke fører til at bygningens karakter blir endret, samt tilbakeføring av fasade til tidligere dokumentert utførelse. Hva det vil si at bygningens karakter ikke endres vil være skjønn, men eksempler på mindre tiltak som ikke krever søknad kan være:

• innsetting av nytt vindu eller ny dør dersom bygningens eksteriørmessige karakter ikke endres
• oppussing og vedlikehold av fasade (med forbehold om dramatiske fargeendringer, spesielt enhetlige, verneverdige eller eksponerte områder)
• utskifting av eldre vinduer og dører med nye av lik utforming

Dersom du er i tvil kan du ta kontakt med kommunen. Det vil oftest være lurt å foreta undersøkelser i forkant. Da slipper du å risikere at det du oppfører er søknadspliktig og at det ikke kan bli godkjent i etterkant.

Dersom tiltaket er unntatt søknadsplikt, behøver du ikke søke kommunen om tillatelse. Dette er likevel forutsatt at alle bestemmelser i plan- og bygningsloven, forskrifter, regulerings- og kommuneplan og lignende blir fulgt.

Ordinær søknad
Fasadeendring som ikke faller inn under unntaket i § 20-5 og Sak 10 §4-1, er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven. 

Dette innebærer at du må ta kontakt med et profesjonelt foretak som er ansvarlig for hele prosjektet, også søknadsprosessen.

Garasje

Hvis du planlegger å bygge ny garasje, må du sjekke hvilke begrensninger kommune- og reguleringsplan legger på din eiendom (arealplan). Dette kan typisk være begrensninger på størrelse, høyde og byggegrenser. Husk også å sjekke avstandskrav til vei og andre bygninger.

Kan du bygge garasje uten å søke?

Forenklinger i regelverket gjør at du nå kan bygge enkelte typer garasjer uten å søke. Du har likevel ansvar for at garasjen er i tråd med gjeldende planer og bestemmelser i regelverk.

Direktoratet for byggkvalitet (DIBK) har en veileder som kan brukes som hjelpemiddel for å vurdere om garasjen er søknadspliktig. 

Følgende vilkår må være oppfylt for at du skal slippe å søke kommunen:

• Garasjen kan ikke være større enn 50 kvadratmeter. Dette gjelder både bruksareal (BRA) og bebygd areal (BYA).
• Det må være minimum 1,0 meter fra garasjen til nabogrensen, og minimum 1,0 meter til huset eller annen bygning på tomten din.
• Garasjen kan ikke ha kjeller.
• Garasjen kan bare ha en etasje, men kan ha et mindre oppbevaringsloft.
• Maksimal mønehøyde er 4,0 meter.
• Maksimal gesimshøyde er 3,0 meter.

Garasje under 70 m²

Frittliggende garasjer hvor verken samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) er over 70, kan du stå ansvarlig selv når det skal søkes om tillatelse. Forutsetning for dette er at bygget oppføres i en etasje. Bygget kan ha loft dersom det har bruksareal på mindre enn 1/3 av underliggende etasjes bruksareal. Bygget kan ikke brukes til beboelse.

Andre typer garasje

For større garasjer og bygg som faller utenfor rammene for søknad etter pbl § 20-4 og unntak etter pbl § 20-5, må du ta kontakt med foretak med ansvarsrett som kan sende inn søknad etter pbl § 20-3.

For mer informasjon, se NKF: Informasjon til søker - Garasje og bod.

Gjerde og levegg

Gjerde 
Innhegning mot vei med enkle, lette konstruksjoner med høyde inntil 1,5 m kan vanligvis oppføres uten å søke. Innhegningen må ikke hindre sikten i frisiktsoner. Naboer bør samarbeide om utførelse slik at innhegningen får lik utforming.

Bestemmelser i plan eller kommunale vedtekter kan likevel gjøre at det er søknadspliktig. Dersom det er søknadsplikt for innhegning mot vei i reguleringsbestemmelsene, skal det også søkes for enkle, lette gjerder. Du kan ta kontakt med servicetorget for å avklare hva som er søknadspliktig.

Gjerde mot vei må ikke plasseres utenfor eiendomsgrensen. Vi gjør oppmerksom på at gjerder mot vei må utformes slik at de tåler belastningen fra vanlig veivedlikehold, for eksempel snøbrøyting.

Gjerde mot nabo kan settes opp uten søknad, hvis ikke annet er bestemt i plan- eller reguleringsbestemmelser. Gjerde som bærer preg av å være levegg, vil være søknadspliktig.

Levegg 
Levegg med høyde inntil 1,8 m, lengde intil 10 m, avstand til nabogrense på 1,0 m kan settes opp uten søknad. Levegg med høyde inntil 1,8 m, lengde inntil 5,0 m kan settes opp i nabogrense.

Skille mellom seksjoner i rekkehus, hvor seksjonene er deler av samme eiendom, blir ikke regnet som nabogrense.

Tiltak må være i tråd med loven, planer og bestemmelser, og ikke føre til ulempe for omgivelser eller allmenne interesser. Det er ikke noe formelt krav om nabovarsel, men det kan ofte være en fordel at du snakker med naboer og gjenboere som kan tenkes å bli berørt.

For mer informasjon, se NKF: Informasjon - Gjerde og levegg

Støttemur

Ved oppsetting av forstøtningsmur er det tre ulike kategorier som er aktuelle, avhengig av murens plassering, utforming, maksimale høyde over terreng og avstand til eiendomsgrense.

Noen mindre forstøtningsmurer kan du sette opp selv uten søknad, noen kan du som tiltakshaver søke om selv, og så er det noen som krever at muren omsøkes og oppføres av profesjonelt foretak.

1. Unntatt søknadsplikt

• mindre forstøtningsmur på inntil 1,0 m høyde og avstand fra nabogrense på minst 1,0 m
• forstøtningsmur på inntil 1,5 m høyde og avstand fra nabogrense på minst 4,0 m.

Muren må ikke hindre sikten i frisiktsoner mot vei.

2. Søknadspliktig mur som du selv kan stå ansvarlig for

Andre forstøtningsmurer enn de som er nevnt i punkt 1, og som etter kommunens skjønn kommer inn under bestemmelsen i pbl §20-4 d «andre mindre tiltak som etter kommunens skjønn kan forestås av tiltakshaver».

Hvilke forstøtningsmurer du kan søke om selv som tiltakshaver må du altså avklare med kommunen.

Noen kommuner har retningslinjer for dette. Noen kommuner praktiserer for eksempel at du selv kan søke om forstøtningsmur med høyde inntil 1,5 m. En av forutsetningene er da at muren ikke står på spesielt vanskelig grunn og ikke skal motstå stort jordtrykk (kilde: SINTEF Byggforsk) 

3. Søknadspliktig mur hvor du må ha ansvarlig foretak

Dette gjelder for alle andre støttemurer enn de som er nevnt i punkt 1 og 2 ovenfor. For slike støttemurer må du ta kontakt med et profesjonelt foretak, som kan stå ansvarlig for søknad og oppføring av støttemuren din.

Sikring 
Det kan være nødvendig å montere sikringstiltak som gjerde eller annen innretning på topp av forstøtningsmur for å hindre fallulykker.

Ikke til skade eller ulempe 
Muren skal ikke være til skade eller ulempe for naboeiendommer og omgivelser, og skal heller ikke bidra til utglidninger, ras eller sig av vann.

Estetiske hensyn
I utformingen og plasseringen skal du ta estetiske hensyn slik at muren i tillegg til å være funksjonell og sikker, også gir et tiltalende preg på eiendommen.

Ansvar
Tiltakshaver og den ansvarlige for byggearbeidene er ansvarlig for skader på kabler (telefon og strøm) og ledninger (vann- og avløp) i bakken. Informasjon om kabler eller ledninger får du hos kommunen. Dersom forstøtningsmuren skal bygges over ledninger, må det innhentes tillatelse fra eier av anlegget. Der ledningene eies av kommunen, må du kontakte Plan og kommunalteknikk.

Noen råd og forutsetninger ved oppføring av forstøtningsmur

Mur må ikke plasseres utenfor eiendomsgrensa. Mur må tilpasses terreng og øvrige murer i nærheten. Vi forutsetter at mur mot gateside plasseres nøyaktig. Om nødvendig må påvisning av grenselinjen bestilles hos kommunen.

Terrasse, veranda eller balkong

Dersom tiltaket ditt er under 50 m2, kan du stå ansvarlig for det selv. Du kan lese mer om hva som er unntatt søknadsplikt på dibk.no. Terrasse, veranda, balkong og altan er konstruksjoner for uteopphold. Selv om disse begrepene brukes litt om hverandre, defineres de gjerne slik:

Terrasse: Planert avsats for uteopphold, med direkte atkomst fra terreng, ikke overbygd.

Veranda: Åpen eller overbygd oppholdplass som tilbygg til bolig. Kan også være lukket, jamfør glassveranda.

Balkong: Åpen bygningsdel plassert foran vindusdør, utkraget fra vegg, opphengt eller understøttet, omgitt av et rekkverk.

Husk å sjekke om kommune- eller reguleringsplan legger begrensninger for hvor mye du kan utnytte eiendommen din, og om det er eventuelle byggegrenser mot nabo og vei du må holde deg innenfor.

Tilpasning

Ved planlegging av terrasse er tilpasning til eksisterende bygning viktig. Bruk gjerne en person med arkitektfaglig kompetanse som kan gi råd og som eventuelt kan tegne denne konstruksjonen for deg.

Terrasse på terreng må utformes på en slik måte at man unngår store terrengendringer.

Nabohensyn

Sett deg inn i naboens situasjon og unngå plassering som virker sjenerende for nabo, for eksempel sjenerende innsyn.

Er tiltaket søknadspliktig?

Unntatt fra søknadsplikt pbl § 20-5 og SAK 10 § 4-1.

Mindre veranda og terrasse med høyde mer enn 0,5 m over ferdig planert terreng. Bebygd areal (BYA) skal ikke være over 15 m2. Avstand til nabogrense minst 4,0 m.

Bygging av terrasse/utegulv/platting på bakken i områder med arealformål byggeområde er unntatt søknadsplikt. "På bakken" tilsvarer  0,5 m over bakkenivå, målt fra gjennomsnittlig planert terreng. Terrassen/utegulvet/plattingen må være i tråd med formål og bestemmelser gitt i gjeldende reguleringsplan og/eller kommuneplanens arealdel, eksempelvis vil terrasse/utegulv/platting inntil 0,5 m over bakkenivå være søknadspliktig i 100-metersbeltet langs vassdrag.

Terrasse/veranda/balkong høyere enn 0,5 m over bakkenivå, og som er inntil 50 m2, krever byggesøknad uten ansvarsrett, det vil si at du kan stå for søknaden selv.

Terrasse/veranda/balkong høyere enn 0,5 m over bakkenivå, og som er over 50 m2, krever at profesjonelt foretak står ansvarlig for byggesøknad.

Søknad som kan lages og innsendes av tiltakshaver pbl § 20-4 og SAK10 § 3-1  

Veranda/terrasse med bebygd areal (BYA), ikke over 50 m2 som tilbygg, 70 m2 frittliggende på bebygd eiendom. Det er en forutsetning at du som tiltakshaver holder deg innenfor alle bestemmelser i plan- og bygningsloven, forskrifter, regulerings- og kommuneplan, herunder 4 m avstand til nabogrense, byggegrense og avstandskrav til vei.

Søknad som skal lages og innsendes av foretak med ansvarsrett pbl § 20-3

Veranda som faller utenfor rammene for søknad etter pbl § 20-4 og unntak etter pbl § 20-5.

Tilbygg eller påbygg

Tilbygg under 15 m² uten rom til varig opphold

Mindre tilbygg som ikke inneholder rom til varig opphold eller beboelse, og hvor verken samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) er over 15 m² er unntatt søknadsplikt. Avstand til nabogrense må være minst 4,0 m.

Tilbygg under 50 m²

Ved oppføring av ett enkelt tilbygg der hverken bruksareal eller bebygd areal overstiger 50 m², kan dette behandles som søknad uten ansvar etter plan- og bygningsloven § 20-4 og SAK10 § 3-1. Tilbygget kan i tillegg være underbygget med kjeller. Det er da et krav at kjelleren ikke inneholder oppholdsrom og at himling i kjeller er mindre enn 1,5 m over planert gjennomsnittsnivå rundt bygningen.

Andre tilbygg

Tilbygg som er større enn arealgrensen ovenfor er søknadspliktige etter plan- og bygningsloven § 20-3, og krever da at du tar kontakt med et profesjonelt foretak som kan stå ansvarlig for søknad og oppføring av tiltaket ditt. Det samme gjelder påbygg i form av eksempelvis en ny etasje, ark eller oppløft, som også er søknadspliktige etter pbl § 20-1.

Trenger du dispensasjon?

Hovedregelen er at alt skal bygges slik at det er i overensstemmelse med plan- og bygningsloven og kommunens arealplaner. En dispensasjon er et vedtak der kommunen gir en søker tillatelse til å bygge eller gjøre noe som ikke er i overensstemmelse med dette regelverket i en konkret sak. En dispensasjon kan være varig eller tidsbegrenset.

Plan og kommunalteknikk har veiledningsplikt når det gjelder saker om dispensasjon. Vi anbefaler å bruke kommunens veileder (PDF) som gir svar på de mest vanlige spørsmålene.

Tiltak som krever dispensasjon

• bygging og fradeling i hundremetersbeltet langs sjøen (se § 1-8plan- og bygningsloven)
• bygging og fradeling i områder avsatt til landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift sone 1 (gjerne forkortet som LNFR-1) (se kommuneplanens bestemmelser i punkt 2.1)
• plikt til å utarbeide reguleringsplan (se § 12 plan- og bygningslov)
• midlertidig forbud mot deling og byggearbeid (se § 13 plan- og bygningslov)
• omdisponering av areal dersom arealbruk ikke er i tråd med kommuneplanens arealdel
• tiltak som ikke er i tråd med gjeldende reguleringsplaner

Kommunen kan sette vilkår for dispensasjonen. 

Søke dispensasjon

Bruk kommunens søknadsskjema (PDF) som du skal benytte ved søknad om dispensasjon. Dersom du fremmer en dispensasjonssøknad samtidig med søknad om fradeling, så skal du benytte et kombinert skjema (PDF) som gjelder både dispensasjon og fradeling.

Beskrivelse og kart

Legg ved kart og tegninger som viser plassering, mål og størrelse på tiltaket. Du kan skrive ut kart i egnet målestokk fra kommunens kartløsning på nett. 

Begrunnelse
Plan- og bygningslovens § 19-1 krever at en søknad om dispensasjon må være begrunnet. En beskrivelse av tiltaket er ikke tilstrekkelig som begrunnelse. Kommune kan ikke vektlegge personlige, familiære og økonomiske grunner som begrunnelse for søknaden.

Nabovarsel

Før du sender søknaden til kommunen, skal du varsle alle eiere av bebygde og ubebygde naboeiendommer. Send gjenpart og kvittering av nabovarselet til kommunen som vedlegg til søknaden. Bruk kommunens skjema for nabovarsel.

Avstandskrav

Reguleringsplan

Der reguleringsplan angir byggelinje, vil denne være førende for plassering av bygninger, både mot naboeiendommer og mot veier.

Nabogrense

Som hovedregel skal bygning ha en avstand fra nabogrense som minst svarer til bygningens halve høyde, og ikke under 4 meter, etter plan- og bygningsloven § 29-4. Kommunen kan godkjenne at bygning plasseres nærmere nabogrense når eier av naboeiendommen har gitt skriftlig samtykke, eller ved oppføring av mindre tiltak.

Kommunen kan godkjenne plassering av mindre garasje, uthus og lignende mindre tiltak nærmere grensen enn 4 m, dersom samlet bruksareal eller bebygd areal ikke overstiger 50 m2. Kommunen vil vanligvis ikke godkjenne bygning nærmere enn 1 m fra nabogrense.

Vei

Generelle avstandskrav til offentlig vei angis i vegloven § 29. Avstand regnet fra senterlinje i offentlig vei til nærmeste bygning/tiltak, og skal være: - 50 m fra riksvei og fylkesvei - 15 m fra kommunal vei

Ledninger og rør

Du må selv påse at tiltaket ikke kommer i konflikt med offentlig eller privat ledningsnett for vann eller avløp. Du må derfor sende inn en gravemelding til kommunen

Søk gravemelding

Nabovarsel

Før du sender søknad til kommunen, må du varsle naboer og gjenboere. Disse skal du gi en frist på minst to uker til å komme med merknader.

Det er ditt ansvar å varsle naboer og gjenboere om det tiltaket du søker om. Nabovarsel skal du sende uavhengig av om naboeiendommen er bebygget eller ikke. Dersom det er registrert to eiere, skal begge varsles. Naboliste og offentlig kart får du gjennom servicetorget.

Sameie/seksjoner/fellesarealer varsles til styret ved for eksempel styreleder. Er det ikke valgt styre, må du varsle alle medeiere. Dersom søknaden sendes kommunen senere enn ett år etter utsending av nabovarsel, må du sende nytt nabovarsel til alle naboer og gjenboere.

Merk at det kreves aktivt nabosamtykke dersom tiltaket ønskes plassert nærmere enn gjeldende avstandsbestemmelser. Alle hjemmelshavere av eiendommen må signere nabosamtykket.

Skjema for nabovarsel finner du på hjemmesiden til direktoratet for byggkvalitet

Hvordan søke?

Alle skjema og blanketter du trenger i byggesøkanden finner du her:

Søk her

Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse

Før et bygg kan tas i bruk må du ha en ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse.

Ferdigattest

Søknadspliktige tiltak skal avsluttes med ferdigattest. Ferdigattest markerer avslutningen av alle søknadspliktige tiltak. Kommunen skal gi ferdigattest når det er dokumentert at tiltaket er kontrollert og være prosjektert og utført i samsvar med tillatelsen og bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven.

Midlertidig brukstillatelse

Midlertidig brukstillatelse er tillatelse til å ta et tiltak midlertidig i bruk før ferdigattest.

I søknaden om midlertidig brukstillatelse skal det fremgå hvilke arbeider som gjenstår, og en frist for ferdigstillelse.

Forutsetningen for dette er at det kun gjenstår mindre vesentlige arbeider i tråd med pbl § 21-10 og byggesaksforskriften (SAK) § 8-1.

Ferdigattest for eldre bygg/manglende ferdigattest

Midlertidig brukstillatelse for søknad fra og med 1. januar 1998 til og med 30. juni 2010.

For tiltak der søknad om byggetillatelse ble sendt kommunen i perioden fra og med 1. januar 1998 til og med 30. juni 2010, og det er gitt midlertidig brukstillatelse, skal kommunen utstede ferdigattest hvis vilkårene i SAK §8-1 sjette ledd er oppfylt.

Kommunen skal etter SAK10 §8-1 utstede ferdigattest dersom det enten:

a) ikke gjenstod alvorlige forhold etter gitt midlertidig brukstillatelse, og foretak med ansvarsrett for relevant fagområde vurderer og avgir erklæring om at de gjenstående forholdene er utført i samsvar med byggetillatelsen, eller

b) kun gjenstod forhold av mindre betydning etter gitt midlertidig brukstillatelse, og eier eller tiltakshaver har gitt erklæring om at arbeidene er utført i samsvar med byggetillatelsen. Der det søkes om ferdigattest etter bokstav b, avgjør kommunen om gjenstående arbeider er av en slik art at bestemmelsen kan benyttes.

Der det søkes om ferdigattest etter bokstav b, avgjør kommunen om gjenstående arbeider er av en slik art at bestemmelsen kan benyttes.

Kontakt oss

Dersom du har spørsmål eller ønsker å avtale et møte med kommunen, kan du ta kontakt med kommunens byggesaksbehandler.

Anne Marit Stork
Leder plan, utvikling og næring
Telefon: 75 71 00 00

Priser